Kveldskos

Nå sitter jeg i baren/kafèen på Jollyboys. Jeg må innrømme at rødvinen har gjort sitt med propillenivået mitt, og jeg er fornøyd. Sånn god fornøyd som man ofte blir av rødvin. Avslappet og tilfreds med det meste. Har drukket vin sammen med Grete på gruppa og vi har hatt det veldig koselig. Pratet, spist, spilt kort og til og med tatt ett kveldsbad. Ingen av oss har prøvd bassenget så vi følte oss forpliktet til å ta en liten kveldsdukkert. Mulig rødvinen var med på å ta den avgjørelsen. Deilig var det hvertfall. Det er ikke som å bade i Norge hvor man biter tennene sammen og håper det ikke gjør for vondt før huden blir nummen. Selv om det har vært mørkt i mange timer er det en utrolig behagelig og perfekt temperatur i luften, og vannet var akkurat passe avkjølende. DeiligJ Nå sitter vi å tørker. De andre leser, mens jeg skriver.

Tidligere i dag var vi på mandagsmøte med Response Network, og jeg må si at det virkelig var inspirerende! Håkon(kontakten vår) og en som heter Arnfinn Solli startet opp organisasjonen for mange herrens år siden, og i dag var Arnfinn på møtet. Han er pensjonert, men er styreformann og ”frivillig”. Det er hans ideologi hele organisasjonen er bygd opp på. Jeg tror vi alle på gruppa likte han umiddelbart. Diskusjonene med han var utrolig interessante og vi lærte så mye om Zambisk kultur. Han er en av de mest ressurssterke menneskene jeg har møtt. Han har bodd i Zambia siden 1981 og har skrevet utallige håndbøker til landsbyene om hvordan de selv kan starte skoler, selvhjelpsgrupper, dyrke økologisk, osv, med sine egne ressurser og med minimal hjelp utenfra. Response Networks ideologis baserer seg på at de skal være fasilitatorer som hjelper lokalsamfunnene med å starte opp disse tingene. Gi nødvendige kurs og opplæring, og deretter blir det opp til lokalsamfunnet selv å få ting til å gå rundt og eventuelt utvikle seg. Jeg synes det er utrolig fint, og som både Arnfinn og Håkon sier, så ønsker de å følge opp landsbyene så lite som mulig, for de ønsker ikke at de skal bli avhengig av støtte fra utenforstående. De har sett alt for mange bistandsprosjekt som har endt katastrofalt og gjort situasjonen verre, fordi bistanden ikke har basert seg på at menneskene selv skal kunne drifte prosjektene. De vet ikke hvordan de skal fikse brønner, de får ikke tak i bensin eller reservedeler til traktorer og utstyret ruster bort.

Jeg ble også utrolig imponert over den ydmykheten Arnfinn viste oss. Han har drevet med dette siden 80-tallet, og allikevel sier han til oss at dersom vi har noen meninger om hvordan de burde drive dette må vi si ifra. Sosial arbeidere lærer mye om empowerment-begrepet. Empowerment er vanskelig å beskrive på noen få setninger, men kan beskrives som det motsatte av avmakt, eller hjelp til selv-hjelp. Han var utrolig ydmyk på at vi kunne ha kompetanse han og de andre ikke hadde, og at vi måtte dele det dersom vi så at noe kunne endres. Det synes jeg det står utrolig mye respekt av. All ære til denne mannen. Vi skal intervjue han senere, og jeg skal spørre om jeg får lov til å legge ut itdrag av intervjuet i bloggen min.

Vi har også vært på museumet i dag. Det var sånn passe interessant. Noe var veldig spennende, som for eksempel forskjellige ritualer og det som handlet om hekser og heksedoktorer. Håper de tror på sånt der vi skal i morgen! Hadde vært utrolig interessant. Det er nesten så jeg får lyst til å ta bachelor i sosial antropologi ogsåJ

Det er forresten Africa Cup nå på TV over hele byen og man kan høre Woooo, heeeey, ooooooh, på hvert gatehjørne. Det er koselig. Har begynt å tilpasse meg det å være utrolig hvit, og det å ha utrolig rødt hår. Annenhver person stopper meg på gata for å si at jeg er fin på håret. Alt fra gamle menn til små jenter i skoleuniformer. Det er koselig, men det er også litt slitsomt. Men de er vante til at alle har svart hår. Vi hører alt mulig de sier etter oss på gatene: ”You have to be my wife!”, ”so, sweet, so sweet”. Jeg er glad jeg ikke forstår det de sier på de lokale språkene.

Nå tror jeg det er sengetid igjen. Det blir en spennende dag i morgen når vi skal ut i felten. Jeg vet ikke helt hva jeg skal forvente meg, og føler en viss ambivalens. Jeg tror det blir veldig spennende, og utrolig givende. Men samtidig tror jeg det kan by på mange utfordringer både følelsesmessig, etisk og praktisk.

Lager en ny post hvis jeg har energi på fredag eller lørdag når vi kommer tilbake. Håper mine kjente og kjære i Norge har det bra, og selvfølgelig også mine kjære besteforeldre i SpaniaJ