So you think you can dance?

I dag har vi vært på forestilling med de som vi hadde danse workshop med. Det var utolig morsomt, og vi fikk pratet med dem etter showet. Mangeren deres er ei kjempetrivelig dame fra Canada, som vil at vi skal lære dem norsk dans, mot at vi lærer litt av dem. Hvordan kan man takke nei? Danse-alibet vårt er Vibeke som har danset halling og slikt for turister på Stryn. Så dette kan bli interessant! Vi fikk til og med skyss tilbake med dem, mot at vi hjalp dem å bære litt utstyr.
Og bare for å ha nevnt det, så er de jo så utrolig pene også. Virkelig en opplevelse.
Ellers så har jeg hatt magetrøbbel de siste dagene, men det ser ut til å gå bedre. I dag har jeg faktisk spist noe, men er ganske slapp. Prøvde meg på en Mango Daquiri i baren der vi var på forestilling (som forresten var utrolig godt), men da sa magen klart og tydelig: NEI! Så det ble tidlig kveld på meg.
I morgen blir vel bare en lese og skrive dag. Neste uke skal noen tilbake til landsbyen, mens jeg og ei til blir igjen i Livingstone, men vi skal gjøre mange nyttige og spennende ting her også. Mer om det senere. Her kommer bilder.

Diverse

For en dag.

Jeg våknet etter bare 2 timers søvn og så for meg et mareritt av en dag, men det har gått over alle forventninger. Vi startet med et møte med Arnfinn og Håkon for å intervjue dem om organisasjonen og deres erfaringer med kvinnerettigheter. Det var utrolig interessant, og jeg er full av imponasje over disse to mennene og organisasjonen deres.

Saken er den at vi vestlige liker å bare gi penger og håpe på at de kommer fram. Ofte gjør de ikke det, og enda oftere blir bistandsprosjektene mislykket. Prosjekter som gjør lokalbefolkningen avhengig av hjelp fra vestlige for å få tingene til å gå rundt. Og som Arnfinn sier : ”Takknemlighetsgjeld er det motsatte av empowerment”. Når man mottar en gave fra noen ønsker man å gjengjelde, men når man ikke har noe å gi tilbake blir denne følelsen vond. Og dersom man fortsetter å motta basale ting som gaver istede for å lære hvordan man kan skaffe dem selv, vil man tilslutt miste evnen til å sette pris på disse tingene. Eller rett og slett ta det for gitt.

Vi fikk også høre om hvordan unge jenter blir seksuelt utnyttet av tilsynelatende ”redelige” menn. For eksempel prester, ledere på diverse ungdomssentre, taxi sjåfører som tilbyr skolejenter gratisk tur hjem fra skolen. Og dette er sett på som ”legitimt” av mange Zambiske menn. Vi fikk høre om så mye kynisk utnyttelse og forfærdelige detaljer at jeg ikke orker å gjenngi det her, men dersom man er interessert, kan man få se oppgaven vår når den er ferdig.

Etter det dro jeg og Grete på shopping. Vi fikk kjøpt litt souvenirer og stoff slik at vi i morgan kan gå å få lagd oss skreddersydde zambiske kjoler. Det blir gøy.

I 5 tiden dro vi til en pizzaresturant som heter Olgas. De arrangerer afrikansk dans og tromme workshop. Det var utrolig morsomt. Ikke bare var folkene utrolig flinke og hyggelige, men det var utrolig artig å danse. De zambiske jentene var utrolig vakre og flinke. Ikke et av mine stolteste øyeblikk der jeg lå på alle fire i gresset og gjorde ”glad-katt/sint-katt”, men moro var det. Så nå har jeg de grunnleggende trinnene inne. Det vil si jeg kan riste på rumpa! Jeg fikk til og med skryt av hun søte danseren for rumpe ristinga mi, det er ikke verstJ

Etter showet kjøpte jeg en bok om tradisjonelle zambiske ritualer. Det er masse flotte bilder og interessant lesning.

Vi dro på workshop sammen med ei hyggelig jente fra Australia som vi har blitt kjent med. Hun bor også på Jollyboys, og er medisinstudent i praksis på sykehuset her i Livingstone. Hun fortalte i dag at det var en mor som hadde kommet inn med sitt lille barn som var veldig syk. Moren var utrolig lettet over at hun endelig hadde kommet seg til sykehuset, og at de nå skulle få hjelp. Så mens moren står og smiler fornøyd med at de er på sykehuset, dør barnet hennes. Når det går opp for henne hva som har skjedd setter hun i et hyl som går gjennom marg og bein, og alle de andre mødrene i nærheten stemmer i, som for å gjøre sorgen og smerten lettere for denne moren. Slike ting skjer hver dag på sykehuset. Barn som er feilernærte eller/og har HIV har utrolig små sjanser for å overleve de minste infeksjoner.

Så dagen har vært innholdsrik, og det har bestått i alt fra meget alvorlige samtaler med diverse mennesker, til ren glede og underholdning. That`s life. Zambia er full av kontraster.

Walking Safari

I natt har det regnet så mye at vi har fått ikke 1, men 2 vannlekasjer i taket på rommet vårt. Den ene selvfølgelig rett over senga mi. Men det skal komme noen å se på det iløpet av dagen, så da kommer det vel noen iløpet av uka.

I dag har jeg vært på Walkning Safari. Vi ble hentet på hostellet kl. 06.30, noe som betydde at jeg måtte opp tiiiidlig, og de andre fikk erfare hvor tungt jeg har for å stå opp :p Men jeg kom meg opp, og det var definitivt verdt det.

Guiden vår lignet på en litt yngre versjon av Barack Obama, og var utrolig koselig. Vi ble kjørt ut til naturreservatet etter å ha plukket opp en fyr med en AK47, sånn just in case. Da sjåføren dro og ønsket oss lykke til sa jeg at vi møttes om noen timer hvis vi ikke ble spist av noe. Da lo han og sa ”Hakuna Matata”. Alle lo.

Det er noe helt annet å se disse dyrene ut i det fri

enn å se de i en dyrepark. Vi gikk rundt å prøvde å være så stille som mulig slik at vi kom så nært som mulig. Og vi kom overraskende nært mange av dyrene. Vi fikk sett sjiraff, impala, bavianer, vortesvin, gnu, bøffel, flodhest og sebra! Gnuene er like dumme som de ser ut i følge guiden vår, og mannen med våpenet lagde masse morsomme lyder som de svarte på. Meget morsomt.

De har ikke løver i dette reservatet fordi det er relativt lite så dyrene får leve i ro og mak. Elefantene har migrert til Zimbabwedelen av parken nå når det er regntid, så de var ikke å se. Men jeg har bestemt meg for å bli med de andre på en 3 dagers safari til Botswana som tre

uker. Det er litt dyrt, men det er en mulighet jeg aldri blir å få igjen. Så skal jeg i et annet reservat å se på løvene neste uke tror jeg. Det er masse aktiviteter her jeg kunne tenkt meg å vært med på. Ridning langs Zambesi elven, river cruise, kanotur, rafting, safari på elefantryggen, masse masse. Men alt som har med turisme å gjøre er jo selvfølgelig kostbart, men jeg skal få dekket det grunnleggende.