Har jeg en framtid?

Jeg kan meddele at min sorgprosess over ett år som blir stjålet av livet mitt har gått relativt rolig for seg. Ingen skadde (bortsett fra min selvtillit og stolthet). Man skal ikke la seg knuse av slike ting, men det er vanskelig når man står midt i det. Jeg har tenkt og kommet fram til endel ting jeg har muligheten til å gjøre framover.

1. Jobbe mer, tjene mer penger.
2. Reise til Thailand og besøke Pappa.
3. Reise et annet sted og jobbe for en frivillig organisasjon.
4. Fortsette å lese pensum (føles ufattelig meningsløst nå, men det kan jo lønne seg...)
5. Skrive mer. Både på blogg og "boken" min.
6. Prøve å finne en bedre måte å leve på.
7. Innrede min nye hybel/leilighet flott og fint slik at jeg føler meg vel.
8. Bli kickass god i å spille et playstation spill...(aporopos det vil jag bare erklære mitt hat ovenfor KillZone som har røvet min ellers så "normale" kjæreste fra meg, og at TVn konstan er okkupert av denne idiotien!)
9. Lese masse gode bøker. (noen som har noen bra bøker å anbefale?)
10. Ta bilder.
11. Engasjere meg i ett eller annet frivillig basert prosjekt.

Denne listen ser jo vel og bra ut, det er bare så synd at det å studere står som nr. 1 på hva jeg har lyst til å gjøre...

Ikke mer surmuling, jeg skal på ett eller annet vis gjøre dette til et fantastiskt år!

Fuck the world

For en fantastikt bedriten dag. Jeg trekker tilbake alt jeg skrev i går.

I dag ble jeg nektet å gå opp til eksamen på Høyskolen fordi jeg har for mye fravær(pga sykdom). Så nå er jeg ikke lengre student. Må ta permisjon i ett år for så å ta to måneder på nytt. Begynne i ny klasse og få meg nye venner...

Fuck the world. Jeg føler for å gjøre noe idoiskt og destruktivt. Muligens drikke meg dritings og gråte ennå litt mer.

Vår, tra-la-la vår

Føles som kroppen min reiser seg opp av støvet og rister av seg mørket, melankolien og depresjonen. Fantastisk følelse. Jeg mestrer livet mitt. Ihvertfall føles det slik i dag, og det er slike dager man må ta vare på.

Kravene til meg blir større og større for hver dag. Skoleoppgave, eksamen, jobb, regninger, sosialt samvær og jeg må få tak i en leilighet snart. Så skal jeg være hyggelig, omgjengelig og opplagt.

Nå sitter jeg på bibloteket på høyskolen og ser rundt meg på alle mine medstudenter. Noen er dypt nede i en bok, andre ler med vennene sine. Vårtegnet på stressa studenter med begynnende magesår pga eksamen begynner å vise seg. De fleste ser ut til å ha det bra, og det gjør meg litt mer fornøyd. Tidligere ville jeg kanskje blitt irritert for at andre virker så lykkelige, men nå er det betryggende. Livet går videre