onsdag 27. januar 2010

Fortivilt

De siste dagene har vært ganske så rolige. De andre dro ut til Makumba igjen på Tirsdag, mens jeg og Anne-Gro ble igjen i Livingstone. Gårsdagen gikk med til skriving og lesing.

Har fått noen nye venner:
Steve, fra Australia. Studerte i 3 år for å bli regnskapsfører, helt til han innså at det betydde at han måtte jobbe på et kontor og bli voksen. Så da dro han til afrika og bor nå i en landsby utenfor Livingstone hvor han er lærer, skal være her på ubestemt tid. Vi ga han noen fotballer han skal ta med til barna i landsbyen, og vurderer å dra ut dit for å besøke han.

Dennis, fra Sverige, arbeidsledig og trøtt på tilværelsen i Gøteborg. Så han bestemte seg for å sykle fra Tyrkia til Cape Town, han har brukt et halvt år hit til Zambia. Favorittland: Sudan.

Og to svenske sykepleiestudenter jeg ikke husker hva heter i farta.

I dag hadde vi et intervju med en eldre dame, som var utrolig sterkt. Hun fortalte om all diskrimineringen, og alle de nedverdigende tingene hun og hennes medkvinner i Zambia utsettes for hver eneste dag av helt vanlige menn.
Hun fortalte blant annet om en mann hun kjente som hadde HIV. Hun kom på besøk til han og snakket med kona hans som fortalte at hun sov i et annet rom, med døren låst, i frykt for at mannen skulle ha sex med henne. Hun hørte at han kom hver natt for å kjenne om døren var åpen. En natt da hun skulle legge seg var nøklen borte, og mannen kom inn og hadde sex med henne. Hun ville ikke rope om hjelp slik at barna skulle komme inn å se at faren voldtok moren. Nå er mannen død, og kvinnen har fått AIDS.

Kvinnene bærer alle bekymringene og alt ansvaret i dette landet, mens mennene bare flyr rundt og skaper problemer. Det er helt vanlig at jenter blir antastet på skolen av sine mannlige medelever, men det reagerer ikke lærerne på engang. De blir oppdratt til å tro at kvinnen ikke er annet en et objekt som kan tilfredstille lystene, lage mat og holde huset rent.
Ved skillsmisse er det kvinnen som får skylda og blir sett ned på. Vanligvis gifter mannen seg igjen med en gang fordi han ikke klarer å ta vare på seg selv. Denne kvinnen vi intervjuet hadde gått til rettsak mot mannen som ikke ville hjelpe henne bed å betale for deres 5 barn. Hun fikk medhold og mannen ble dømt til å betale henne 6 $, det er rundt 30-40 kroner…

Det er så imponerende hvor sterke disse kvinnene er. Hvordan de finner seg i denne behandlingen, hvordan mønsteret gjentar seg generasjon etter generasjon fordi mannen har det fysiske overtaket og enten voldtar eller skambanker sine koner om ikke de oppdrar døtrene sine på samme måte, eller trør utfor en strek. Hvordan klarer disse kvinnene dette? Hvorfor går de ikke under? Som regel er det mennene som går under med tanke på alkoholisme. Kvinner derimot ser ut til å alltid på en eller annen måte klare seg, alltid klarer å skaffe det familien trenger.

Etter intervjuet var jeg og Anne-Gro så provoserte og jeg har ikke klart å se en eneste zambisk mann i øynene. Vi burde ha intervjuet noen menn også, men jeg er redd for at jeg hadde kommet til å bli alt for provosert. Det er ufattelig hvor utbredt overgrep og misbruk er her. Den vanlige mannen i gata er mest sannsynlig en overgriper, en som systematisk trykker ned kvinner. Det er vondt å vite, men alle burde vite det.

I morgen skal vi på sykehuset. Nicola, vår australske venninne jobber der og skal vise oss rundt. Hun skal ta oss med på kvinneavdelingene og spørre noen av de pårørende og pasienter om det er greit om vi snakker litt med dem. Så får vi også observert litt hvordan tingene fungerer. Det blir nok en tung opplevelse. Jeg synes i dag har vært en tung dag, men det var bare ett intervju som varte i litt over en time. I morgen skal vi være på sykehuset i flere timer. Men selv om dette er hard kunnskap, kunnskap man skulle ønske man ikke hadde. Erfaringer man skulle ønske man ikke hadde. Så er dette utrolig viktig.

På fredag blir det intervju med YWCA og kvinnehøvdingen i Mukoni landsby. På kvelden skal vi ut å ta noen drinker og danse litt for å få ristet av oss en del av tungsinnet. Lørdag skal vi tilbringe dagen på et av luksushotellene her. Søndag blir det en tur i kirken og møte med kvinnergruppen etterpå.