Føles som kroppen min reiser seg opp av støvet og rister av seg mørket, melankolien og depresjonen. Fantastisk følelse. Jeg mestrer livet mitt. Ihvertfall føles det slik i dag, og det er slike dager man må ta vare på.
Kravene til meg blir større og større for hver dag. Skoleoppgave, eksamen, jobb, regninger, sosialt samvær og jeg må få tak i en leilighet snart. Så skal jeg være hyggelig, omgjengelig og opplagt.
Nå sitter jeg på bibloteket på høyskolen og ser rundt meg på alle mine medstudenter. Noen er dypt nede i en bok, andre ler med vennene sine. Vårtegnet på stressa studenter med begynnende magesår pga eksamen begynner å vise seg. De fleste ser ut til å ha det bra, og det gjør meg litt mer fornøyd. Tidligere ville jeg kanskje blitt irritert for at andre virker så lykkelige, men nå er det betryggende. Livet går videre
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar