Dag 2

All

right, første hele dag i Livingstone, og æ må si det har vært en innholdsrik dag.

Våknet til

fantastisk sol og 25 varmegrader, så da var det bare å sige ut i frokosthagen å drikke litt mango jucie, ta en zambisk kaffe og en youghurt med honning, musli og banan(hjemmelaget sådan). Deretter ble det en god del sløving i solen (og i skyggen for oss med litt mindre toleransegrense for varme).

Vi startet arbeidsprossessen vår og begynte å diskutere begrepene i problemstillingen vår. Vi finner begrepet likestilling litt for vestlig og for lite b

eskrivende. Vi tenker heller å gå i retning mot ”kvinners posisjon og rolle i samfunnet”.

Vi fikk også møtt kontakten vår for første gang! Det var utrolig godt å endelig få fastsatt en del praktiske ting. Vi har fått avklart at vi skal ut til landsbyen Makomba på tirsdag og være der til fredag, i først omgang. Så skal vi tilbake til Livingstone en uke for å bearbeide data før vi skal ut en ny runde til samme landsby, men da skal vi være der noe lengre. Makomba ligger 3 km fra hovedveien, ca 40 minutter fra Livingstone, og vi får med oss sykler slik at vi kommer oss fram og tilbake litt lettere.

Etter møtet med Håkon ble det regntid med torden og lyn. Et slikt regnskyll er gans

ke ulikt det regnet vi har i Norge, man kan si det er nooe mer intenst her;)

Etter dette dro vi til et supermarket for å handle inn litt basisvarer. Siden vi har kjøkken tilgjengelig er det greit å kunne lage seg noe mat selv av og til.

Dagens stor høydepunkt var å dra på en av de lokale resturantene hvor vi spiste…hold dere fast…MARK og KROKKODILLE! Jeg tuller ikke. Ingen av delene var selvfølgelig ikke min idè siden jeg er alt for feig, men siden alle de andre var så tøffe måtte jeg også prøve. Margen smakte helt forferdelig. Hodet knaste, og man kunne se de små beina og øynene. Æsj! Men krokkodillen derimot må jeg si smakte helt fantastisk. Det smakte som en blanding av kylling og fisk. Det var faktisk så godt at jeg tror jeg skal bestille det neste gang. Det er tydeligvis en delikatesse da det var den dyreste retten på hele resturanten, noe som vil si 100kr. Fikk også smakt på det lokale øllet ”Mosi”,

det var ikke så allerverst, tror jeg skal ta med meg tre flasker hjem og sende til Radioresepsjonen slik at de kommer med i øltesten :p

Så generelt sett kan jeg si at livet i Zambia er behagelig, ting tar tid og ingenting er stress. Ser positivt på å være her i 7 uker, det tror jeg skal gå fint. Vi har såpass mye å gjøre i forhold til oppgaven også at tiden kommer nok til å gå kjempefort.

I uke 5 skal vi forresten på safari, det blir utrolig kult!

Stor hilsen til alle der hjemme som sitter i bitende kuldegrader. Skriv en kommentar da vel!

Første dag

Da var jeg endelig ankommet til Zambia, og det var litt av en tur. Heldigvis ble det søvn på flyet så jeg er ikke helt utslitt, men ganske. 36 timer

på farta er nok..

Så nå sitter jeg i Chill-Zone på

Jolly Boys. Vi er 7 jenter som ligger henslengt på puter på gulvet med hver sin lap top eller bok på fanget, og diskusjonene går.

Da vi kom på flyplassen regnet det voldsomt, en skikkelig regntidsskur! Heldigvis var den over da vi var kommet til Jollyboys, og resten av dagen har vært solfylt og ekstremt varmt (man er da tross alt i Afrika, og her leker ikke solen butikk!).

En voldsom teperatur forskjell, det var minus 20 da jeg dro fra Trondheim.

Etter vi kom på hotellet gikk vi ned til byen for å se oss litt rundt og ta ut penger. Jeg er nå millionær takketvære inflasjonen i landet. For å si litt om prisene så kostet en stor middag med to brus ca 50 kr. En brus koster 2 kroner i butikken.

Etter å ha innsett at føttene mine hadde hovnet opp så til de grader i varmen måtte jeg gå å kjøpe flipp-floppz. Ikke så spennende i seg selv, men i butikken var det ei utrolig søt jente på

ca 4 år som ble bergtatt av oss 4 jentene som sto der. Hun kom bort til oss en og en og strøk en finger over huden vår med store øyne. Jeg spurte henne om hun syntes vi var hvite (engelsk er hovedspråket her, som er en stor fordel), da bare nikket hun og fortsatte å stirre. Det var akkurat som om hun så noe hun aldri hadde sett før i hele sitt liv. Jeg syntes det var utrolig koselig og en fin kontrast til de andre tingene man opplever i form av s

in hudfarge. Det står menn på gata med seddelbunker og spør om du vil bytte penger med dem, 10 taxisjåfører på hvert gatehjørne som sier at du er så vakker at du ikke trenger å gå noe sted. Kommentarer i øst og vest om hudfarge og masse stirring. Det er masse andre backpackere her med lys hud, men det er bare vi som kommer fra vinternorge. Utrolig merkelig å få så mye oppmerksomhet bare for hudfargen sin.

Ellers kan jeg melde at det fortsatt er utrolig varmt ute. Kikker ut mot bassenget og hagen med mangotrer i, hadde gjort seg med et bad, men jeg har akkurat smurt meg inn i kick ass

myggolje som skal holde malaria og denguemyggen unna min hvite hud. Planene for resten av kvelden er ren avslapning og lade batteriene etter reisen. I morgen skal vi møt

e kontakten vår i Response Network for å høre hva planen er. Når skal vi ut i felten? Hvor skal vi? Hva skal vi? Kommer tilbake med oppdateringer på det i mor

genkveld. Ser ut til at jeg kommer til å ha nettilgang her når jeg vil, så det blir nok en del innlegg. Men selvfølgelig ikke når jeg skal ut i felten. Er så spent på hvor vi skal.

Avreise

Ingen søvn å få nei...Våknet av meg selv i morgest kl. 09.00, det skjer aldri under normale omstendigheter. Og nå får jeg ikke sove igjen, og det er en time til jeg må stå opp og starte på en reise som tar over ett døgn. Jippi! Håper på mye søvn på flyet.

Dagen i dag har bestått av å gå rundt i leiligheten og bekymre meg for alt jeg kanskje har glemt å pakke. Så måtte jeg levere Dexter til en venninne som skal passe han. Det var trasig. Han var så kaldt at jeg måtte ha han inni boblejakken min, og ikke i bagen sin. Da vi kom inn var han redd og ville ikke ut, og da han møtte den andre pusen som allerede bodde der begynte han å frese og prøvde å klatre opp i halsgropen min. Da fikk jeg helt oppriktig og totalt vondt i hjertet. Så jeg måtte bare dra derfra så fort som mulig. Rart å være alene i leiligheten, har ikke vært det på mange måneder, og jeg savner han allerede. Ja, jeg vet jeg er "den gale kattedama", men so be it. Jeg elsker katten min, og han elsker meg! Men jeg vet han er i gode hender, så jeg må bare stole på det og håpe at han ikke savner meg for mye og er redd...Huff...

Men nå er jeg tilnærmet klar for avreise. Har ikke turt å lukke kofferten ennå siden jeg sikkert kommer på noe i siste liten. Leiligheten er vasket, posten er ordnet, alt er klappet og klart. Hadde jeg bare kunne fått et par timer søvn...men det er for sent nå. Det er bare å krysse fingrene for at jeg kommer til å sove hele flyturen og plutselig våkne i Afrika, hehe:)

Så, hade bra alle sammen

Reisefeber?

Nå er det bare 3 korte dager igjen til jeg skal ut på mitt største eventyr så langt i livet. Nesten 7 uker i Zambia, nærmere bestemt Livingstone. Jeg begynner å få panikk! Hva i all verden er det jeg har begitt meg ut på?

Vaksiner er tatt, kofferten står halvfull på stua, kattepass er ordnet, pass og visum er i orden, men jeg har selvfølgelig klart å glemme reiseforsikring. Det stresser meg, veeeldig. Men det kommer en dag i morgen også. Jeg tør ikke tenke på hvor mye penger jeg allerede har brukt på denne turen. 10 000 i flybillett, over 3000 for vaksiner (da har jeg ikke tatt med malariatabelettene), 1000kr for to par ordentlige sko, som jeg tror skal være passende til anledningen, 500 i visum. Så skal vi betale hotellet når vi kommer ned dit.

Så hva skal jeg i Zambia? Jo, jeg skal skrive en prosjektoppgave om kvinner og likestilling. Høres ganske intetsigende ut, men jeg skal komme tilbake til problemstillingen når vi har fått den spikret. Det blir noe om empowerment, hva er målet for likestillingen i Zambia, generelle holdninger o.l.

Vi har en temmelig lang reise forran oss, om jeg ikke tar helt feil så er den på nærmere 1,5 døgn. Idiotisk nok skal vi mellomlande i Johannesburg, som er sør for Zambia, for så å snu og fly nordover igjen. Men sånn er det når man tenker pris. Vi skal bo på et vandrehjem/hotell/motell som heter Jolly Boys:http://www.backpackzambia.com/.

En typisk backpacerplass. Det ser fantastisk ut.

Når jeg kommer meg nedover skal jeg prøve å oppdatere bloggen så ofte som mulig med bilder. Alle som leser er så og si forpliktet til å kommentere! ;)

Jeg har med meg min fantastiske nyinnkjøpte mac, samt min nye ipod touch, så det skal ikke mangle på oppdateringer, så fremt jeg får nettilgang ett eller annet sted.

Ønsk meg lykke til!