Diverse

For en dag.

Jeg våknet etter bare 2 timers søvn og så for meg et mareritt av en dag, men det har gått over alle forventninger. Vi startet med et møte med Arnfinn og Håkon for å intervjue dem om organisasjonen og deres erfaringer med kvinnerettigheter. Det var utrolig interessant, og jeg er full av imponasje over disse to mennene og organisasjonen deres.

Saken er den at vi vestlige liker å bare gi penger og håpe på at de kommer fram. Ofte gjør de ikke det, og enda oftere blir bistandsprosjektene mislykket. Prosjekter som gjør lokalbefolkningen avhengig av hjelp fra vestlige for å få tingene til å gå rundt. Og som Arnfinn sier : ”Takknemlighetsgjeld er det motsatte av empowerment”. Når man mottar en gave fra noen ønsker man å gjengjelde, men når man ikke har noe å gi tilbake blir denne følelsen vond. Og dersom man fortsetter å motta basale ting som gaver istede for å lære hvordan man kan skaffe dem selv, vil man tilslutt miste evnen til å sette pris på disse tingene. Eller rett og slett ta det for gitt.

Vi fikk også høre om hvordan unge jenter blir seksuelt utnyttet av tilsynelatende ”redelige” menn. For eksempel prester, ledere på diverse ungdomssentre, taxi sjåfører som tilbyr skolejenter gratisk tur hjem fra skolen. Og dette er sett på som ”legitimt” av mange Zambiske menn. Vi fikk høre om så mye kynisk utnyttelse og forfærdelige detaljer at jeg ikke orker å gjenngi det her, men dersom man er interessert, kan man få se oppgaven vår når den er ferdig.

Etter det dro jeg og Grete på shopping. Vi fikk kjøpt litt souvenirer og stoff slik at vi i morgan kan gå å få lagd oss skreddersydde zambiske kjoler. Det blir gøy.

I 5 tiden dro vi til en pizzaresturant som heter Olgas. De arrangerer afrikansk dans og tromme workshop. Det var utrolig morsomt. Ikke bare var folkene utrolig flinke og hyggelige, men det var utrolig artig å danse. De zambiske jentene var utrolig vakre og flinke. Ikke et av mine stolteste øyeblikk der jeg lå på alle fire i gresset og gjorde ”glad-katt/sint-katt”, men moro var det. Så nå har jeg de grunnleggende trinnene inne. Det vil si jeg kan riste på rumpa! Jeg fikk til og med skryt av hun søte danseren for rumpe ristinga mi, det er ikke verstJ

Etter showet kjøpte jeg en bok om tradisjonelle zambiske ritualer. Det er masse flotte bilder og interessant lesning.

Vi dro på workshop sammen med ei hyggelig jente fra Australia som vi har blitt kjent med. Hun bor også på Jollyboys, og er medisinstudent i praksis på sykehuset her i Livingstone. Hun fortalte i dag at det var en mor som hadde kommet inn med sitt lille barn som var veldig syk. Moren var utrolig lettet over at hun endelig hadde kommet seg til sykehuset, og at de nå skulle få hjelp. Så mens moren står og smiler fornøyd med at de er på sykehuset, dør barnet hennes. Når det går opp for henne hva som har skjedd setter hun i et hyl som går gjennom marg og bein, og alle de andre mødrene i nærheten stemmer i, som for å gjøre sorgen og smerten lettere for denne moren. Slike ting skjer hver dag på sykehuset. Barn som er feilernærte eller/og har HIV har utrolig små sjanser for å overleve de minste infeksjoner.

Så dagen har vært innholdsrik, og det har bestått i alt fra meget alvorlige samtaler med diverse mennesker, til ren glede og underholdning. That`s life. Zambia er full av kontraster.