Katt-orama!

Siste tid...

Ja, nå begynner det å nærme seg slutten på mitt 7 ukers opphold i Zambia. Og i det siste har det vært late dager. Regnet har også kommet tilbake etter 3 ukers opphold, og i dag har jeg faktisk på meg bukser! Vil annslå at det er ca 25 grader, noe som har blitt kaldt for meg, så Norge kommer til å bli iiiskaldt

Uansett: De siste dagene har vi tilbragt i Livingstone og slappet av. Jeg vil nesten si kjedet oss. Regnet og økonomien setter en stopper for hva vi kan gjøre. Har fortsatt masse jeg vil gjøre igjen, men økonomien sier stopp. Men jeg er glad for det jeg allerede har fått gjort. Nå sitter jeg for eksempel på en meget hyggelig kafè sammen med Grete og spiller kinasjakk. Jeg har spist 2 enorme pannekaker med sirup og bacon. Fantastisk. I kveld skal vi ut på byen og ha avskjedsfest. Helt merkelig hvor fort disse ukene har gått.

Vi har tatt avskjed med våre samarbeidspartnere her nede og gitt dem hver sin eske konfekt. Vi var hjemme hos Håkon fra Response Network og spiste en nydelig lunsj.

De ulike delene av oppgaven er fordelt, og skrivingen er igang. De to ukene vi har hjemme før oppgaven skal leveres blir intens.

Så det er ikke så mye nytt og spennende å melde her fra Afrika. Savner vennene mine og katten min, så jeg ser faktisk framover til å komme hjem. Så hvis du er interessert i å avtale en kaffe-date med meg etter onsdag neste uke er jeg vidåpen!

Chobe 3

Chobe2

Chobe 1

Bilder sier mer enn tusen ord. Jeg har hatt helt fantastiske dager i Botswana på safari. Virkelig en opplevelse for livet, og selv om det var dyrt, var det verdt hver en krone!

Long time

Lenge siden sist jeg har satt meg ned og laget et blogginnlegg. Tror det er fordi jeg her blitt så vant til å være her, tingene går sin vante gang. Dagene går i ett, og hjemlengselen begynner å melde seg. Det er fortsatt mange fantastiske ting her som jeg skal oppleve, men tanken på å være hjemme i min egen leilighet med pusen er veldig forlokkende også.

Mandag og tirsdag var rolige dager som gikk med til litt skriving og litt avslappning.

Vi dro til Lusaka forrige onsdag og tilbrakte 4 dager der. Lusaka er hovedstaden i Zambia og ca 6-7 timer med buss fra Livingstone. Vi skulle intervjue Women for Change som driver med utviklingsprosjekter i landsbyene spesielt med tanke på å styrke kvinners posisjon. Intervjuet med dem var på fredag. De andre dagene brukte vi på å se oss rundt i Lusaka, shoppe litt og gå på kino. Det var hyggelig, men ikke veldig spennende.

I går var vi på The Royal Livingstone Hotel, som er et 5 stjerners hotell som ligger i vannkanten ved Zambesi-elven, ett steinkast fra Victoria Falls. Der drakk/spiste vi High Tea som er et engelsk overklasse fenomen. Betalte 17 dollar for ubegrenset tilgang på kaffe, te og eksklusive kaker. Det var helt fantastisk. Mens vi satt der og lekte hertuginner fra Norge kom det 10 zebraer vandrende inn i hagen og begynte å gresse ved bassenget, bare noen få meter fra oss. Det var utrolig kult, og det ble noen flotte bilder.

Jeg var også i Victoria Falls sammen med min afrikanske beundrer, og min nye engelske venn : Tom. Det var koselig og vi gikk bare rundt og nøt naturen. Det var mer vann i fossen nå og vi ble gjennomvåte. Vi så masse søte små aper, ikke fult så søte bavianer og zebraer.
En flott dag altså☺

I morgen skal vi på 3 dagers safari i Chobe National Park i Botswana. Det blir kule greier.

Helgekos

Det har vært innholdrike dager her i Livingstone i helga, og godt er det.

På Fredag dro jeg og Anne Gro ut til Mukoni. Det er en stor landsby en halvtimes tid utenfor Livingstone. Vi hadde avtale med Bedyangoen der. Det vil si den kvinnelige høvdingen. I denne landsbyen har de en spesiell ordning med to høvdinger, en mannlig og en kvinnelig. Dette fordi det var krig for mange hundre år siden mellom to stammer, og istede for å fortsette krigen bestemte de seg for å dele makten. Den kvinnelige lederen er eier av jorda og har ansvar for at folket er fornøyd. Dersom de har problemer med den mannlige høvdingen og han ikke vil endre sine avgjørelser har hun myndighet til å avsette han. Det var utrolig interessant å høre om alle de gamle ritualene og sermoniene som fortsatt lever der ute, samtidig som de blir mer og mer urbanisert. Når vi skulle gå inn i palasset måtte vi gå ned på ett kne og klappe tre ganger for å vise respekt til bygningen. Det samme måtte vi gjøre på vei ut. Vi ble vist en stråhytte der alle høvdingene har dødd i. Hvis høvdingen blir syk blir han flyttet dit, fordi det er den eneste plassen han kan dø. Masse gamle tradisjoner og overtro. Juju magic and witch craft.

Da vi kom ut dit måtte vi utsette intervjuet litt fordi Bedyango hadde kjøretimer, hehe. Så vi gikk litt rundt i landsbyen og så på hverdagslivet. Det er en stor landsby, og høvingene har stor makt. Det blir anslått rundt 7000 innbyggere. Intervjuet gikk fint, og hun er en fantastisk og ressurssterk kvinne. 42 år, altså gammel i Zambia, gift som kone nummer 2, 5 barn, og akkurat ferdig med videregående.

På kvelden på fredag dro vi ut på en fiskeresturant og jeg spiste sushi igjen. Nam nam. Etter det bestemte vi oss for å dra ut siden det var Nicolas siste helg før hun skulle dra videre til Skottland. Det ble en underholdende kveld med Mosi øl, foferdelig Sør-Afrikansk rødvin og Amarula. Vi var ute og danset med våre Zambiske venner til klokken 3.

På lørdag dro vi ut til et 3 stjerners hotell og badet, drakk coctails og spiste middag. Hotellet var helt fantastisk flott, selv om maten ikke var noe særlig. Blir nok flere turer ut dit.

I går var vi i kirken i 3 timer. Så lenge holder de på her. Masse dans og sang. Vi dro sammen med vår kontakt Victoria som presenterte oss for menigheten, noe som resulterte i at vi sto oppe med alteret mens hele menigheten på rundt 50 personer sto i kø for å ta oss i hånden. Etter det sang koret en sang for oss og alle ga oss applaus. Det var gøy ☺ Videre intervjuet vi noen kvinngrupper i kirken før vi dro hjem til Victoria. Vi gikk ut i hagen hennes og plukket oss ferske maiskolber som en forrett, og så ble vi servert kylling, tilbehør og Nshima. Nshima er en slags maisgrøt som de bruker til all maten de spiser, på samme måte som vi bruker ris, potet eller pasta. Etter det fikk vi se døtrene hennes danse, og gud hjelpe meg hvor de kan danse! Det er så imponerende. De vrikker på hoftene som om de ikke har bein der, det er utrolig imponerende. De prøvde å lære det bort til oss også, med varierende hell. I følge Victoria trenger jeg bare å øve i en uke, så kommer jeg til å kunne det grunnleggende, jeg er i tvil.

Så fant vi ut at her ved Victoria Falls kan man se et fantastisk fenomen når det er fullmåne. Siden det kommer så mye vannsprut fra fossen danner det seg et slags tåkelag rundt fossen, og når det er fullmåne kan man se regnbuen om natten. Det hørtes såpass utrolig ut at jeg og Vibeke bestemte oss for å dra ut dit. Og etter 2 timers venting fikk vi endelig sett The lunar rainbow. Det var absurd. Den var riktignok ikke like kraftig og tydelig som den er om dagen, men man ser helt tydelig at det er en regnbue. Så det var en fantastisk opplevelse.

Nå er jeg lei av å skrive. Sånn går det når man ikke skriver gjevnlig, da blir det mye. Bilder kommer etter hvert.